Om Kaplah

Ideen om Kaplah ble unnfanget en mørk vinterkveld
tidlig i 2012.

Den opprinnelige agendaen for aftenen var å kartlegge målgruppen til arrangementet Desucon – og de tilstedeværende innså etter en kort stund at de fleste av oss var godt over gjennomsnittsalderen til nevnte målgruppe.
“Det var da besynderlig” mumlet én – “nå føler jeg meg ihvertfall gammel”
proklamerte en annen. Om det nå var besynderlig eller ei, var de fleste ihvertfall skjønt enige om at de mest sannsynlig ikke hadde dratt på Desucon – hadde det ikke vært for at de var i crewet.
“Det er jo ikke det at det ikke er gøy!” argumenterte én;
“men det hadde nok vært enda artigere, hadde vi vært litt yngre.”
De tilstedeværende nikket bifallende mens den grimme realiteten sank inn:
vi hadde gått fra å være dem som går på con til dem som arrangerer det –
noe som i seg selv ikke er så ille –
men i prosessen hadde vi gått fra å være dem som hyler, hopper og springer rundt i glede til dem som sier “hysj” og “ikke løp i trappen!”, fra dem som går i ubehagelige cosplay fordi det ser awesome ut til dem som går i pysjbukse fordi det er komfortabelt.

Noe måtte helt klart gjøres.

“Det må da finnes flere?” ble det spurt. Flere som oss, som følte vi var blitt litt for “voksne” for denne typen arrangementer, men som fortsatt var hardbarkede nerder innerst inne? Som lengtet etter en arena hvor man kan diskutere sin favorittepisode av Dr. Who eller hvor mye bedre Tim Burton var anno Edward Saksehånd; gjerne over en pils, i ro og mak som vi gamlinger er så begeistret for? Jo, det måtte det jo.
Klart det gjør.
“Da må vi samle dem!” ropte en organizer og slo neven i bordet.

Og slik begynte vår hellige tokt for å skape et arrangement som vi kunne tenke oss å besøke; med øl i kranene og nerdyness rundt alle bord, med høy lyssabelføring og lav terskel for spontan “Time Warp”.
Vi var definitivt inne på noe.
Selve navngivningen hendte flere måneder etter vår store oppvåkning.
Til da hadde arrangementet gått under en arbeidstittel – en vederstyggelighet!
Malplassert var den, som om Alien hadde blitt hetende Star Beast
(noe som etter sigende var den tiltenkte tittelen, den gang da.) –
frem til en kveld, da tre slitne typer var samlet på vårt lune kontor. Vi hadde for lengst innsett at vi hadde blitt komfortable med denne vederstyggelige arbeidstittelen, men at å ikke erstatte den simpelthen fordi vi ikke kom på noe bedre, ville blitt like merkelig som at sjokk-rocker Marilyn Manson skulle gjenopptatt bruken av sitt døpenavn, Brian Warner.
Vi kunne simpelthen ikke ha noe av det.
Ideen kom (nesten) som lyn fra klar himmel; klingon. Suksess. Eureka. KAPLAH!
Selvfølgelig måtte det være slik. Det var som det alltid hadde vært slik.

Så dette, våre Damer og Herrer, er vår gave til dere (og til oss selv).
Velkommen til Kaplah.